-
1 slag
et slag kort eine Partie Karten;have frit slag fig freie Hand/freie Auswahl haben;slå et slag for ngt. sich für etwas einsetzen;slå et slag ind mod byen einen (kleinen) Stadtbummel machen;slag i slag Schlag auf Schlag;på slaget tolv Schlag/Punkt zwölf;små slag! fam langsam!, immer mit der Ruhe!;et slag i luften fig ein Schlag m ins Wasser -
2 slag
I substantiv1. (hårdt) slag, hug2. om slag der lyder, høres, føles, heftig rytmisk bevægelse m.m.Når kirkeklokken har slået seks slag, sætter vi os til bords3. slag, kamp, batalje, træfning (militær)4. bevægelse (langs/rundt noget)5. kort stund, øjeblik6. pludselig begivenhed, noget afgørende7. hårdt slag/modgang, slagtilfælde eller lign. (sygdom, helse)Leni sitter i rullstol, hon har drabbats av slag
L. sidder i kørestol, hun er blevet ramt af et slagtilfælde8. hårdt slag mod en eller anden genstand (om musikalske og idrætslige sammenhænge)9. opslag, reversSærlige udtryk:Ikke vente længere, men beslutte sig nuSlå et slag for noget, gøre reklame for noget, få folk til at interessere sig for nogetSkræmme nogen, gøre nogen meget bangeVara i slag; Vara ur slag
Være i form; Ikke være i formEt slag i ansigtet, en grov krænkelse, en skuffende optræden m.m.Et slag i luften, et halvhjertet forsøgI ett slag, med ett slag
Slag i slag, tæt efter hinandenPå slaget tolv (två, sex, sju m.m.)
På slaget tolv (to, seks, syv m.m.)II substantiv1. slags, sort, artKakbord med olika slags tårtor: glasstårta, gräddtårta, nöttårta m.m.
Kagebord med forskellige slags lagkager: islagkage, flødeskumslagkage, nøddetærte m.m.2. typeEtt slags tyg till stolarna, ett annat till fåtöljen
Ét slags stof til stolene, et andet til lænestolenVilken slags undervisning går du in för?
Hvilken slags undervisning går du ind for?Særlige udtryk:Vad för slag? (ikke så almind. mere), Hur sa?
Hvadbehager (hvabehar)? Hvad (for noget)?Ensam i sitt slag; Unik i sitt slag
Den eneste af sin slags; Unik, enestående -
3 slag
I substantiv1. (hårdt) slag, hug, heftig/rytmisk bevægelse m.m.2. (klokke)slagNår kirkeklokken har slået seks slag, sætter vi os til bords
3. slag, kamp, batalje, træfning (militær)4. bevægelse (langs/rundt noget)5. kort stund, øjeblik6. pludselig begivenhed, noget afgørende7. slagtilfælde eller lign. (sygdom, helse)Leni sitter i rullstol, hon har drabbats av slag
L. sidder i kørestol, hun er blevet ramt af et slagtilfælde
8. om konflikt, konkurrence m.m.9. opslag, reversIkke vente længere, men beslutte sig nu
Slå et slag for noget, gøre reklame for noget, få folk til at interessere sig for noget
Skræmme nogen, gøre nogen meget bange
Vara i slag; Vara ur slag
Være i form; Ikke være i form
I ett slag, med ett slag
Slag i slag, tæt efter hinanden
På slaget tolv (två, sex, sju m.m.)
II substantivPå slaget tolv (to, seks, syv m.m.)
1. slags, sort, artKakbord med olika slags (sorters) tårtor: glasstårta, gräddtårta, nöttårta m.m.
Kagebord med forskellige slags lagkager: islagkage, flødeskumslagkage, nøddetærte m.m.
2. typeEtt slags tyg till stolarna, ett annat till fåtöljen
Ét slags stof til stolene, et andet til lænestolen
Vilken slags undervisning går du in för?
Hvilken slags undervisning går du ind for?
Vad för slag? (ikke så almind. mere), Hur sa?
Hvadbehager (hvabehar)? Hvad (for noget)?
-
4 slag
I -et, =1) удар (в разн. знач.)et slag i ansiktet — удар в лицо, пощёчина
slag i slag — подряд, непрерывно
med ett slag:
а) одним ударом, сразу2) апоплексический удар, кровоизлияние в мозг4) стук, постукивание5) бой, битва, сражение6) бой часов8) pl трель (соловья)9) накидка, плащ-палатка10) след (зверя)11) взмах (крыльев)12) тех. ход поршня13) мор. скула14) мор. галсsmå slag — тише, спокойнее
ikke det slag — разг. ни в малейшей степени, нисколько
II -et, =род, вид, сортav det beste slag — лучшего качества, высшего сорта
mangt slag — различный, всевозможный
-
5 slag
bang, battle, blow, cloak, cuff, drive, knock, percussion, punch, shot, slog, smash, sock, stroke, swipe* * *(et -)( med hånd, våben etc) blow, stroke,( hårdt) knock;( med flad hånd) slap ( fx a slap in the face);( let) tap;( med pisk) cut,( især som straf) lash ( fx receive twenty lashes);( med boldtræ, golfkølle, ketcher etc) stroke;( taktslag, trommeslag) beat;(dvs banken) beating, pulsation;( af klokke, ur; stempelslag etc) stroke;( af bølger, vind etc) beating;( dueslag) dovecot;( overraskelse) blow, shock ( fx it was a hard blow (, a shock) to them);(mil.) battle;( klædningsstykke) cape;( okseslag) flank,( svineslag) belly of pork;( spil) game ( fx of cards);[ ikke et slag] not a bit;[ han har ikke bestilt et slag] he has not done a stroke (of work);[ slå et slag for] strike a blow for;[ små slag!](fig) steady (on)! gently![ med præp:][ falde i slag] prepare to strike;(fig) the hour has struck;[ komme (el. gå) slag i slag] follow (each other) in rapid succession;(også fig) a slap in the face;[ et slag i hovedet] a blow (, knock) on the head;(fig) an ineffectual gesture;(dvs vigtig) high and mighty;(dvs flot) he likes to do things in style;[ med ét slag] with one stroke,(fig) at a stroke, at a blow,( i et nu) all at once;[ et slag med halen] a flick of the tail;[ slaget om England] the Battle of Britain;(dvs præcis) on the stroke;[ være der på slaget 9] be there on the stroke of 9,T be there at 9 o'clock on the dot;[ slaget ved](fx Hastings, Waterloo) the battle of ( fx Hastings, Waterloo). -
6 slag
[sla:g]subst.ударhård träff (av handen) på ett föremål, stöt (även bildligt chock, motgång)slag i slag (utan uppehåll)--один за другим, подрядhandslag--рукопожатие, битьё по рукам (при согласии на сделку)————————[sla:g]subst.недолгое время————————[sla:g]subst.апоплексический удар————————[sla:g]subst.бойstörre strid, drabbning————————[sla:g]subst.видsort, typ————————[sla:g]subst.борт; обшлаг————————удар, стук, бой часов, сражение, битва, вид, тип -
7 slag
[sla:q̌]I. n slags, slög1) удар2) апоплексический удар; паралич сердца; кровоизлияние в мозг4) момент, времяannað slagið — иногда, временами, время от времени
II. n slags, slögвид, сорт -
8 slagæð
-
9 slå
bang, bar, bat, batter, beat, get the better of, bolt, chime, clap, cuff, dash, defeat, drive, foil, hit, knock, lash, latch, mow, pulsate, punch, ram, sock, strike, swipe, throb* * *I. (en -er) bolt;[ skyde slåen for døren] bolt the door;[ skyde slåen fra døren] unbolt the door;(se også lås).II. vb (slog, slået)( med objekt) ( banke, ramme etc) beat ( fx he beats his wife),( om enkelt slag) hit ( fx never hit a child in anger; has somebody hit you? hit below the belt),( hårdt) knock ( fx knock him on the head; knock him unconscious),F strike ( fx he struck (, hit) me in the face with his fist);( med flad hånd) slap ( fx slap him in the face (, on the cheek, on the back)),T thwack;( hårdt) bump, knock ( fx one's head);( også) stun him;(fig) it struck me that;( besejre) beat,(mere F) defeat,T lick;( i skak) capture ( fx a pawn);( overgå) beat ( fx that beats everything);(eng, græs) mow ( fx the lawn), cut ( fx grass);( tegne) draw ( fx a circle);( præge) strike ( fx a medal);( spille på et instrument) strike ( fx the lyre), play ( fx the harp);( i terningspil) throw ( fx he threw 5);( uden objekt) ( om ur) strike;( om fugl) warble, sing;( om hjertet) beat,( hurtigt, F) throb;( om sejl) flap;( om alkohol) be heady,T kick, have a kick in it;( om gevær) kick;takt);[ forb med sig:][ slå sig] hurt oneself ( fx did you hurt yourself?), be hurt ( fx are you hurt?);( om træ) warp,(om skinne etc) buckle;[ slå sig for brystet] beat one's breast;[ slå sig igennem] fight one's way through,( klare sig) manage, rub along,( økonomisk) make both ends meet, scrape by;[ slå sig ihjel] be killed,F lose one's life;[ slå sig løs] break away,( more sig) let oneself go, have one's fling,T let one's hair down;[ slå sig ned]( bosætte sig) settle;( også) make one's home in;[ slå sig op](fig) prosper (på by), rise in the world;[ slå sig på]( om sygdom) attack, affect ( fx the lungs);(fig) go in for something, take up something ( fx a sport);( tilslutte sig én) attach oneself to somebody;[ slå sig på flasken] take to (el. go on) the bottle, take to drink;[ slå sig på låret] slap one's thigh;(dvs skyde penge sammen) club together;[ slå sig sammen om at] join together to; club together to ( fx buy him a present);[ slå sig til], se ridder, I. ro;[ forb med præp & adv:][ slå `af]( fjerne ved slag) knock off, strike off,( i pris) knock off, take off;( om dirigent) break off;[ han var ikke til at slå et ord af] I (, they etc) couldn't get a single word out of him;[ slå af på](fig) reduce ( fx the price, one's demands);[ slå an]( begynde at spille) strike up;( om vaccination) take;[ slå bagud] kick up;[ slå bak](mar) reverse the engines,(fig) reverse one's policy;[ slå efter én] strike at somebody, aim a blow at somebody;(i en bog etc) look up something;[ slå ` efter i en ordbog] consult a dictionary;[ slå med sten efter] throw stones at;[ slå fast] fix, nail down,(fig) establish, prove ( fx his innocence), demonstrate;[ jeg vil gerne slå fast at] I want to make it absolutely clear that;[ slå fejl] go wrong; fail ( fx the crops failed);[ slå en for penge] touch (el. tap) somebody for money;am hit somebody for money;( slå løs) knock off,( maskindel, fx bremse) release,( slukke for) switch off;( uden objekt: slukkes) cut out ( fx the heater cuts out when the temperature reaches 20ø C);[ slå fra sig] defend oneself, fight back;[ slå det hen] pass it off,T shrug it off,( bagatellisere det) make light of it,T pooh-pooh it;[ slå noget hen i spøg] laugh something off, pass something off with a laugh;[ slå i bordet] thump the table,(fig) put one's foot down;[ slå bremserne `i] put (, voldsomt: jam el. slam) the brakes on,(fig) put the brakes on;[ slå døren `i] slam the door;[ slå en klo i], se klo;[ et brøl slog os i møde] we were met (el. greeted) by a roar;[ lugten slog os i møde] we were met by the smell;[ slå i stykker], se I. stykke;[ slå et søm i] drive (el. knock el. hammer) in a nail;[ slå et søm i væggen] drive (el. knock) a nail into the wall;( trænge igennem) strike through, come through,(om ideer etc) become generally accepted, penetrate,( om bog) make a hit,( om kunstner) make a name for oneself, come to the front, become recognized;( blive effektiv) work (its way) through ( fx the price rises will take two months to work (their way) through (to the shops));[ slå ihjel] kill,F put to death;[ slå tiden ihjel] kill time;[ slå imod] strike (against),[ slå ind] knock in,( med hammer) hammer in,( knuse) break, smash (in) ( fx a window, a door),( tøndestaver, skibsside) stave in;( i gartneri) heel in;( blive opsuget) soak in;( om sygdom) strike inwards;[ det slog ind med regn] rain set in;[ slå ind på](fx en vej) strike into, turn into, take ( fx a path, a road);F enter upon;[ slå itu] break, smash, dash to pieces;[ slå en halvtredskroneseddel itu] break into a 50-kroner note;[ han slog løs](dvs hamrede) he hammered away;[ slå kvæget løs] let the cattle loose;[ slå løs på en] pitch into somebody;[ slå med døren] slam the door;[ slå med nakken] toss one's head;[ slå med sten] throw stones ( efter at);[ fuglen slår med vingerne] the bird flaps its wings;(dvs få til at falde ned) knock down ( fx the vase);( sænke) let down ( fx the blind), lower ( fx one's visor), pull down;( folde sammen) put down ( fx an umbrella, a hood ( kaleche));( slå til jorden, slå i gulvet) knock down;( dyr) slaughter, kill, destroy;(afgrøde etc) put down, flatten;( i gartneri) heel in;( undertrykke) put down ( fx a rebellion, riots),( stærkere) crush (down),F suppress;( bringe til tavshed) silence ( fx criticism, protests);( falde) fall ( fx bullets fell among the crowd), drop;( om lyn) strike;[ slå feberen ned] get the temperature down;[ slå kraven ned] turn down one's collar;[ blæsten får røgen til at slå ned] the wind beats down the smoke;[ slå termometret ned] shake down the thermometer;[ slå øjnene ned] cast down one's eyes; drop one's eyes;[ det slog ned i ham] it suddenly occurred to him (el. struck him);(se også lyn);[ slå ned på]( om rovfugl) swoop down on ( fx its prey), pounce on;(fig: vælge, især til noget ubehageligt) pick on ( fx the teacher picked on me), fasten on,( begærligt) pounce on ( fx a mistake);[ slå hårdt ned på] clamp (el. crack) down on ( fx tax evasion);[ slå om]( vikle om) wrap round ( fx wrap a shawl round somebody), pass round( fx pass a rope round something);( uden objekt) ( om vejret) change;( om vinden) shift;( skifte mening) change one's mind;( skifte tone) change one's tune;( skifte emne) change the subject (of conversation);( skifte taktik) shift one's ground; reverse one's policy;[ slå armene om en] throw one's arms round somebody;[ slå om sig] hit out (in all directions),(med stok etc) lay about (one);[ slå om sig med citater, eder etc] lard one's conversation (, one's writings) with quotations, oaths, etc;[ slå om sig med penge] throw (el. chuck el. splash) one's money about, spend lavishly;[ det er slået om til tø] a thaw has set in;[ hans kærlighed slog om til had] his love turned to hatred;[ slå op]( åbne) open ( fx a book);( en plakat) put up, stick (up);( i strikning) cast on;(ord etc i bog) look up;( smøge op) turn up ( fx one's collar);( opreklamere) boost;( om flammer) leap up;(om lyd etc) surge up;[ slå en kaleche (, en paraply) op] put up a hood (, an umbrella);[ slå en latter op] burst into a laugh;[ slå en stilling op] advertise a post;[ slå æg op] break eggs (i into);[ slå øjnene op] open one's eyes;(se også I. brød);( i avis) splash something;[ slå forretningen (etc) stort op] start in a grand style;[ slå op i en ordbog] consult a dictionary;[ slå det op i en ordbog] look it up in a dictionary;[ slå op med hende] break off the engagement (with her);[ slå op på side 7!] open your book(s) on page 7! turn to page 7![ slå over]( om stemme) break;[ blive slået over bord ( af bølgerne)] be washed overboard;[ bølgerne slog over dækket] the waves washed over the deck;(se også bro);[ slå over i] change into ( fx English),( bevægelse) break into ( fx a gallop);(fig) change one's tune;[ slå på] beat (on), strike (on),( let) tap (on) ( fx tap somebody on the shoulder);(fig: antyde) hint at,( nævne) mention,( fremhæve) stress;(se også flugt, I. tromme);[ slå sig på] take to ( fx drink, gardening),( om sygdom) affect;[ slå sammen]( folde sammen) fold up ( fx a screen);( forene) combine, pool,T knock into one;(merk) merge, amalgamate ( fx two companies);( sammenfatte) lump (together), bracket (together);( lukke sig) close;( ramme hinanden) knock together;[ slå hælene sammen] click one's heels;[ slå hænderne sammen] clap one's hands,( i forfærdelse) throw up one's hands in horror;[` slå til] strike;( slå løs) hammer away,( slå hårdt til bolden) hit out,(fig) strike ( fx the Government decided to strike);( være nok) suffice,(" strække") last;( gå i opfyldelse) prove correct, come true ( fx his prediction came true), turn out to be true;( sige ja) accept, accept the terms (, the offer);(dvs rækker ikke langt) it does not go far;[ han syntes ikke han slog til] he felt inadequate,( i sit arbejde) he did not feel equal to the job;[ slå tilbage] throw back, push back;( angreb) beat off,F repel, repulse;( springe tilbage) rebound;( genlyde) be thrown back,F resound;(om fjeder etc) recoil;[ slå ud]( med slag) knock out;( knuse, fx rude) break, smash;( folde ud) spread ( fx the bird spread its wings),( om hår) let down;( hælde ud) pour out,( en spand) empty;(i boksning og fig) knock out;( rival, konkurrent) cut out;( om flammer og røg) burst out, pour out;( om sygdom) break out;( få udslæt) break (el. come) out in spots (, in a rash);[ slå glasset ud af hånden på én] knock the glass out of somebody's hand;(fig) he was quite finished;(fig: lytte) prick up one's ears;[ slå det ud af hovedet] put it out of one's head;[ slå ud efter] hit out at;[ slå ud i lys lue], se I. lue;[ slå ud med armene] gesticulate,( ubehersket) fling one's arms about;[ slå øjet ud på én] knock out somebody's eye. -
10 SLÁ
* * *I)(slæ; sló, slógum; sleginn; pret. also sleri), v.1) to smite, strike (slá e-n högg, kinnhest);2) slá hörpu, fiðlu, to strike the harp, fiddle;slá slag, to strike up a tune;slá leik, to strike up, begin, a game;slá vef, to strike the web, to weave;3) to hammer, forge (slá gull, silfr, sverð);slá e-t e-u, to mount with (járnum sleginn);4) to cut grass, mow (slá hey, töðu, tún, eng);5) to slay, kill (síns bróður sló hann handbana);6) fig., slá kaupi, to strike a bargain;slá máli í sátt, to refer a matter to arbitration;slá fylking, to draw up a line of battle;slá hring um, to surround;slá manngarð, mannhring, to form a ring of men round;slá eldi í e-t, to set fire to;slá landtjöldum, to pitch a tent, or also, to strike a tent, take it down;slá festum, to unmoor a ship;slá netjum, to put out the nets;slá hundum lausum, to slip the hounds;7) with preps.:slá e-t af, to cut off;slá e-n af, to kill, slaughter;slá á e-t, to take to a thing;slá á glens ok glúmur, to take to play and sport;slá á heit, to take to making a vow;slá e-u á sik, to take upon one-self;slá á sik sótt, to feign illness;slá á sik úlfúð, to show anger or ill-will;ekki skaltu slíku á þik slá, do not betake thyself to that;impers., sló á hann hlátri, he was taken with a fit of laughter;sló ótta á marga, many were seized with fear;því slær á, at, it so happens that;ljóssi sleri (= sló) fyrir hann, a light flashed upon him;slá í deilu, to begin quarrelling (eitt kveld, er þeir drukku, slógu þeir í deilu mikla);impers., slær í e-t, it arises;slær þegar í bardaga, it came to a fight;slá niðr e-u, to put an end to;nú er niðr slegit allri vináttu, now there is an end to all friendship;slá sér niðr, to lie down, take to one’s bed;slá e-n niðr, to kill;slá e-u saman, to join (þeir slá þá saman öllu liðinu í eina fylking);slá til e-s, to aim a blow at one, strike at one;slá undan höfuð-bendunum, to slacken the stays;slá e-u upp, to spread a report;slá upp herópi, to raise the war-cry;impers., loganum sló upp ór keröldunum, the flame burst out of the vessels;slá út e-u, to pour out (þá er full er mundlaugin, gengr hón ok slær út eitrinu);slá e-u við, to take into use (þá var slegit við öllum búnaði);slá við segli, to spread the sail;ek hefi þó náliga öllu við slegit, því er ek hefi í minni fest, I have put forth almost all that I recollected;slá beizli við hest, to put a bridle on a horse;e-u slær yfir, it comes over, arises (slær yfir þoku svá myrkri, at engi þeirra sá annan);8) refl., slást;(sláða, sláðr), v. to bar (hliðit var slát rammliga).(pl. slár), f. bar, bolt, cross-beam (slá ein var um þvert skipit).* * *pres. slæ, slær, slær; pl. slám (m. sláum), sláið, slá: pret. sló, slótt, slóttú (mod. slóst, slóstu), sló; pl. slógu (slósk = slógusk, Sturl. ii. 208 C): subj. slægi: imperat. slá, sláðú: part. sleginn: a pret. sleri or slöri occurs as a provincialism in the old vellum Ágrip—sløru, Fms. x. 403; sleri, 394; slæri, i. e. slöri, 379: [Ulf. slahan = τύπτειν, παίειν; A. S. sleân, slæge; Engl. slay; Dan.-Swed. slaa; O. H. G. slahan; Germ. schlagen.]A. To smite, strike, Dropl. 13; slá með steini, Fms. viii. 388; slá e-n til bana, ii. 183; slá e-n högg, kinnhest, i. 150, ix. 469, 522, Ld. 134; slá knött, Vígl. 24; slá til e-s, to strike at one, Finnb. 306, Sturl. ii. 24 C; slá í höfuð e-m, Fms. v. 173.2. slá hörpu, fiðlu, to strike the harp, fiddle, Vsp. 34, Fdda 76, Am. 62, Bs. i. 155, Fb. i. 348, Fms. vii. 356 (in a verse), Sks. 704, Grett. 168 (hörpu-sláttr); slá hljóðfæri, Fms, iii. 184; slá slag, to strike up a tune; hann sló þann slag, … sló hann þá Gýgjar-slag… þann streng er hann hafði ekki fyrr slegit, Fas. iii. 222, 223, cp. drápa and drepa: slá leik, to strike up for a dance or game to begin, hann sá at leikr var sleginn skamt frá garði, Sturl. ii. 190; so in embroidery (see borð), slá danz, 117, Karl. 52: slá eld, to strike fire, Fms. ix. 234: slá vef, to strike the loom, in weaving, xi. 49, Darr.; slá borða, Fas. i. 193, 205.3. to hammer, forge; slá hamri, Vkv. 18; slá sverð, Þiðr. 21; slá þvertré af silfri í hofit, Landn. 313; slá saum, Fms. ii. 218, ix. 377, Stj. 451; hann sló gull rautt, Vkv. 5; slá herspora, Fms. vii. 183; sleginn fram broddr ferstrendr, Eg. 285; slá öxar eða gref, Stj. 451: to mount, járnum sleginn, Fms. v. 339, Fas. iii. 574: to strike off, of coin.4. to mow, cut grass; slegin tún, Nj. 112; þrælar níu slógu hey, Edda 48; ek mun láta bera út ljá í dag ok slá undir sem mest … slá töðu, Eb. 150, Fb. i. 522; slá teig þann er heitir Gullteigr, Ísl. ii. 344; slá afrétt, Grág. ii. 303; slá eng, 281, Gþl. 360: absol., þeir slóu (sic) allir í skyrtum, Ísl. ii. 349, Grág. ii. 281.5. to slay, smite, kill, Stj. passim, but little used in classical writings, where drepa is the word; sverði sleginn, 656 C. 4; slá af, to slay. Bs. ii. 56, 89, Stj. 183; slá af hest, to kill a horse, send it to the knacker: to smite with sickness, slá með likþrá, blindleik, blindi, Stj.; harmi sleginn, Fms. iii. 11.II. metaph. phrases; slá kaupi, to strike a bargain, Ld. 30, Fms. ii. 80; slá máli í sátt, to put it to arbitration, Fms. x. 403; slá kaupi saman, Fb. ii. 79: slá fylking, to dress up a line of battle, Fms. viii. 408; slá öllu fólki í mannhringa, x. 229; slá hring um, to surround, Nj. 275. Fas. ii. 523; slá manngarð, mannhring, to form a ring of men round, Eg. 80, 88, Fms. viii. 67, x. 229; eldi um sleginn, Sól.: slá í lás, to slam, lock, Sturl. i. 63: slá eldi í, to set fire to, Fms. vii. 83, xi. 420, Hdl. 47; slá beisli við hest, to put a bridle in a horse’s mouth. Fas. ii. 508: slá landtjöldum, to pitch a tent, Eg. 291, Fms. ii. 264; or also, to strike a tent, take it down, Fær. 147; slá landtjalds-stöngunum, to loosen them, Hkr. i. 26; slá festum, to unmoor a ship, ii. 222, Fms. viii. 288, 379; slá undan höfuð-bendunum, to slacken the stays, Al. 67; slá netjum, to put out the nets. Bs. ii. 145; slá hundum (or slá hundum lausum, Fms. ii. 174, x. 326), to slip the hounds, Hom. 120.2. with prepp.; slá e-n við, to display; slá við segli, to spread the sail, Fas. ii. 523; þá var slegit við öllum búnaði, all was taken into use, Fms. x. 36; ek hefi þó náliga öllu við slegit, því er ek hefi í minni fest, I have put forth all that I recollected, Bs. i. 59: slá e-n upp, to spread a report (upp-sláttr), Fms, viii. 232, ix. 358: slá niðr, to throw down, Hom. 110; hann sló sér niðr, he lay down, Fms. ii. 194; hann slær sér niðr ( takes to his bed) sem hann sé sjúkr, Stj. 520; nú er niðr slegit allri vináttu, an end to all friendship, Fms. vi. 286, xi. 72: slá út, to throw out, N. G. L. i. 31; slá út eitrinu, to pour it out, Edda 40: slá saman liðinu, to join the army, Fms. x. 268: slá upp ópi, to strike up, raise a cry, viii. 414, Fb. ii. 125: slá í sundr kjöptunum, ii. 26: slá á e-t, to take to a thing; slá á glens ok glímur, he took to play and sport, Fms. ii. 182; hann sló á fagrmæli við þá, begun flattering, Nj. 167; slá í rán, to betake oneself to robbery, Stj. 400: slá á heit, to take to making a vow, Fs. 91: slá á, to take on oneself; slá á sik sótt, to feign illness, Fms. vi. 32; slá á sik úlfúð, to show anger, ill-will, Eb. 114; skaltú ekki slíku á þik slá, at þrá eptir einni konu, do not betake thyself to that, Ísl. ii. 250: slá e-u af, to put off; eg hefi slegið því af.III. impers., it strikes or breaks out to a thing, i. e. the thing happens; loganum sló út um keröldin, flames broke out round the casks, Fms. i. 128; þá sleri ljósi fyrir hann sem elding væri, x. 394; sló á hann hlátri, he was taken in a fit of laughter, vii. 150; sló ópi á herinn, the men fell a-shouting, viii. 225; þá sleri á uþefjani ok ýldu, x. 379; sló þá í verkjum fyrir brjóstið, Sturl. ii. 127 C. Bs. i. 119; sló þá felmt ok flótta á liðit, the men were panic-stricken and took to flight, Fms. i. 45; þótt þunga eðr geispa slái á hana, vi. 199; sló mikilli hræðslu á konu þá, viii. 8; sló ifa í skap honum, 655 xii. 3, Stj. 424; því slær á ( it so happens), at hann réttir höndina í ljósit, Bs. i. 462; slær þegar í bardaga, it came to a fight, Fms. xi. 32; sló með þeim í mestu deilu, x. 99; í kappmæli, Fb. i. 327; hér slær í allmikit úefni, Nj. 246; var mjök í gadda slegit, at hann mundi fá hennar (cp. Dan. klapped og klart), 280; þá sló því á þá, at þeir fóru í á með net, Bs. i. 119.B. Reflex. to throw oneself, betake oneself; slósk hón at fram eldinum, she rushed to the fireside, Fms iv. 339; slásk á bak e-m, to go behind another, Sturl. i. 197 C; slásk aptr, to draw back; gæta þess at eigi slægisk aptr liðit, Ó. H. 214; þeir kómu í Valadal, ok slósk (sic = slógusk) þar inn, broke into the houses, Sturl. ii. 208 C; þá slógusk í Suðreyjar víkingar, Vikings infested, invaded the islands, Fms. i. 245; slásk í för með e-m, to join another in a journey, xi. 129; ef nokkurr slæsk í mat eðr mungát, ok rækir þat meirr enn þingit, Gþl. 15; hann slósk á tal við Guðrúnu, entered into conversation with G., Nj. 129; slásk í sveit með e-m, Ó. H. 202; slásk á spurdaga við e-n, to ask questions, Sks. 302 B; slásk á svikræði, Fms. vi. 179. ☞ The slæsk in Ld. 144 is an error for slævask, see sljófa.II. recipr. to fight; hann slóst við Enska í hafi, Ann. 1420, cp. Dan. slaaes, but it is unclass., for berjask is the right word.III. part. sleginn; með slegnu hári, with dishevelled hair, Finnb. 250: hón var mörgu sleginn, whimsical, Gþl. 3 (= blandin): sleginn, surrounded, Akv. 14, 29; sleginn regni, beaten with rain, Vtkv. 5: sleginn, coined, N. G. L. i. 5. -
11 slá
* * *I)(slæ; sló, slógum; sleginn; pret. also sleri), v.1) to smite, strike (slá e-n högg, kinnhest);2) slá hörpu, fiðlu, to strike the harp, fiddle;slá slag, to strike up a tune;slá leik, to strike up, begin, a game;slá vef, to strike the web, to weave;3) to hammer, forge (slá gull, silfr, sverð);slá e-t e-u, to mount with (járnum sleginn);4) to cut grass, mow (slá hey, töðu, tún, eng);5) to slay, kill (síns bróður sló hann handbana);6) fig., slá kaupi, to strike a bargain;slá máli í sátt, to refer a matter to arbitration;slá fylking, to draw up a line of battle;slá hring um, to surround;slá manngarð, mannhring, to form a ring of men round;slá eldi í e-t, to set fire to;slá landtjöldum, to pitch a tent, or also, to strike a tent, take it down;slá festum, to unmoor a ship;slá netjum, to put out the nets;slá hundum lausum, to slip the hounds;7) with preps.:slá e-t af, to cut off;slá e-n af, to kill, slaughter;slá á e-t, to take to a thing;slá á glens ok glúmur, to take to play and sport;slá á heit, to take to making a vow;slá e-u á sik, to take upon one-self;slá á sik sótt, to feign illness;slá á sik úlfúð, to show anger or ill-will;ekki skaltu slíku á þik slá, do not betake thyself to that;impers., sló á hann hlátri, he was taken with a fit of laughter;sló ótta á marga, many were seized with fear;því slær á, at, it so happens that;ljóssi sleri (= sló) fyrir hann, a light flashed upon him;slá í deilu, to begin quarrelling (eitt kveld, er þeir drukku, slógu þeir í deilu mikla);impers., slær í e-t, it arises;slær þegar í bardaga, it came to a fight;slá niðr e-u, to put an end to;nú er niðr slegit allri vináttu, now there is an end to all friendship;slá sér niðr, to lie down, take to one’s bed;slá e-n niðr, to kill;slá e-u saman, to join (þeir slá þá saman öllu liðinu í eina fylking);slá til e-s, to aim a blow at one, strike at one;slá undan höfuð-bendunum, to slacken the stays;slá e-u upp, to spread a report;slá upp herópi, to raise the war-cry;impers., loganum sló upp ór keröldunum, the flame burst out of the vessels;slá út e-u, to pour out (þá er full er mundlaugin, gengr hón ok slær út eitrinu);slá e-u við, to take into use (þá var slegit við öllum búnaði);slá við segli, to spread the sail;ek hefi þó náliga öllu við slegit, því er ek hefi í minni fest, I have put forth almost all that I recollected;slá beizli við hest, to put a bridle on a horse;e-u slær yfir, it comes over, arises (slær yfir þoku svá myrkri, at engi þeirra sá annan);8) refl., slást;(sláða, sláðr), v. to bar (hliðit var slát rammliga).(pl. slár), f. bar, bolt, cross-beam (slá ein var um þvert skipit).* * *1.ð, to bar; ok sláð rammliga, Fms. i. 104.2.f. [Engl. a weaver’s slay], a bar, bolt, cross-beam, Fms. i. 179; slá um þvert skipit, Nj. 44, 125; slárnar eða spengrnar, Stj. 45; hann renndi frá slánum, þeim er vóru á virkis-hurðunni, ok lauk upp virkinu, Bs. i. 672. slá-járn, n. an iron bar, Fms. ii. 179. -
12 slå
бить, ударять-r,slo, slått* * *bang, bash, bash, beat, bolt, cut, defeat, hit, hit, knock, mow, smack, strike, throb* * *subst. [ for dør] bolt subst. [ bolteslå] barrel-bolt subst. (beslag) [ reile] dead bolt subst. [bom, skranke] bar verb. [ gi et slag] beat, hit, strike verb. [ støte] strike, hit, knock (f.eks. ), punch (f.eks. ) verb. [gress, o.l.] mow (f.eks.the grass, the lawn
), cut (f.eks.the grass, the hay
) verb. [ beseire] beat (f.eks.beat the enemy, Oxford beat Cambridge
), vanquish, defeat (f.eks.an army, another candidate
) verb. [ overgå] beat (f.eks.you won't easily beat that, as a story-teller he beats all his contemporaries
) verb. [om hjerte, puls] beat, throb verb. [ feste med slag] fasten (with a hammer), nail, fix (f.eks. ) verb. [ prege] strike (f.eks.a coin, a medal
) verb. [ knytte] tie, wrap verb. [ om ur] strike (f.eks.the clock struck two, I heard the clock strike
) verb. [om maskin, banke] knock (f.eks. ) verb. [ gjøre inntrykk på] strike (f.eks.what struck me most was its height, it struck me that he was behaving very oddly
) verb. [ sangfugl] sing, warble verb. [kaste, særl terninger] throw (f.eks. ) verb. [gjøre, lage] make, form verb. [lage lyd, f.eks. vinduer] strike, bang verb. [ tauverk] lay (f.eks. ) verb. [helle, øse] pour, throw, dash (f.eks. water on something verb. [ stemple] stamp verb. [ signalere] beat (f.eks.the reveille, the retreat
), (mar.: på telegrafen) signal (f.eks. ) verb. [ tegne] draw (f.eks.a circle, a line
) verb. [ sparke bakut] kick, lash out verb. [i kricket o.l.] bat (f.eks. ) verb. [slenge, daske] flap (f.eks.trousers flapping about his feet, the sail flapped in the wind
) verb. [ sprelle] leap (f.eks. ) verb. [ strømme ut] pour (f.eks.smoke and flames poured out of the machine
), se også ndf.: slå ud verb. [ om gevær] recoil, (tale:) kick verb. [om rovfugl: slå ned] swoop, pounce verb. [ i veving] beat up verb. [i seiling, baute] tack, come about (under lås og slå) under lock and key -
13 SLAG
* * *n.1) blow, stroke (slag undir kinnnina); eigast slög við, to come to blows;2) fig. blow, defeat; veita, gefa e-m slag, to defeat;3) skirmish, opp. to a pitched battle (jarl átti tvær fólk-orrustur, en mörg slög ok manndráp);4) nick of time (í þessu slagi koma þeir af sér akkerinu).* * *n. [slá; A. S. slæge; Germ. schlag; Dan. slag], a blow, stroke; slag undir kinnina, Fms. viii. 414, Skíða R. 136: blows, a fight, eigask slög við, to come to blows, Ó. H. 321.II. metaph. a blow, defeat; veita, gefa e-m slag, to defeat, Fms. viii. 82, ix. 238: mostly plur., slaughter, loss; þeir gáfu þeim mörg slög, Fms. ix. 313; fá stór slög ok koma á flótta, vii. 325, Ó. H. 84.2. a skirmish, opp. to a pitched battle (orrosta); jarl átti tvær fólk-orrostur, en mörg slög ok manndráp, Orkn. 94, Fms. ix. 288.3. slaughter; slaga-sauðr = slátr-sauðr, Ó. H. 208.4. medic. a stroke, apoplexy.5. of time, the nick of time; í þessu slagi koma þeir af sér akkerinu, Sturl. iii. 67; annat slagið, the one moment.B. slag, n., a different word (?), [Swed. slagg], wet, water penetrating walls or houses, = slagi; hlífa svá, at eigi komi slag á veggi, protect the walls from damp, N. G. L. ii. 106 (skott eða slag, vegg-slag, v. l.) -
14 slå till
uregelmæssigt verbum1. slå, give nogen et slagHun slog ham, og han slog igen
Hackere angreb Højskolen (Universitetet) i B.
3. slå til, beslutte sig (om fx køb)Du måste slå till genast, om du vill ha lägenheten!
Du er nødt til at slå til med det samme, hvis du vil ha' lejligheden!
-
15 slå till
uregelmæssigt verbum1. slå, give nogen et slagHun slog ham, og han slog igenHackere angreb Højskolen (Universitetet) i B.3. slå til, beslutte sig (om fx køb)Du måste slå till genast, om du vill ha lägenheten!
Du er nødt til at slå til med det samme, hvis du vil ha' lejligheden! -
16 slå ut
-
17 strike a blow
slå ett slag -
18 დარტყმა
slå, stöta; slag, stöt -
19 strike
1. past tense - struck; verb1) (to hit, knock or give a blow to: He struck me in the face with his fist; Why did you strike him?; The stone struck me a blow on the side of the head; His head struck the table as he fell; The tower of the church was struck by lightning.) slå, treffe2) (to attack: The enemy troops struck at dawn; We must prevent the disease striking again.) angripe; ramme; slå til/ned3) (to produce (sparks or a flame) by rubbing: He struck a match/light; He struck sparks from the stone with his knife.) tenne; slå gnister4) ((of workers) to stop work as a protest, or in order to force employers to give better pay: The men decided to strike for higher wages.) streike, gå til streik mot5) (to discover or find: After months of prospecting they finally struck gold/oil; If we walk in this direction we may strike the right path.) støte på, finne6) (to (make something) sound: He struck a note on the piano/violin; The clock struck twelve.) slå (an)7) (to impress, or give a particular impression to (a person): I was struck by the resemblance between the two men; How does the plan strike you?; It / The thought struck me that she had come to borrow money.) slå, bli slått, virke, få inntrykk av8) (to mint or manufacture (a coin, medal etc).) prege9) (to go in a certain direction: He left the path and struck (off) across the fields.) gå, kjøre; snu10) (to lower or take down (tents, flags etc).) ta ned; bryte; stryke, fire2. noun1) (an act of striking: a miners' strike.) streik2) (a discovery of oil, gold etc: He made a lucky strike.) rikt funn•- striker- striking
- strikingly
- be out on strike
- be on strike
- call a strike
- come out on strike
- come
- be within striking distance of
- strike at
- strike an attitude/pose
- strike a balance
- strike a bargain/agreement
- strike a blow for
- strike down
- strike dumb
- strike fear/terror into
- strike home
- strike it rich
- strike lucky
- strike out
- strike upstreikIsubst. \/straɪk\/1) streik2) slag, hugg3) ( om klokke) slag4) (militærvesen, spesielt flyvåpen) angrep, raid5) ( geologi eller gruvedrift) strøk6) ( mineralogi) rikt funn (av olje e.l.)7) ( overført) suksess, fremgang, hit8) ( om orm) hugg9) ( om fisk) napp10) (softball, baseball) strike, bombe on strike streikecall a strike erklære streikgo on strike eller come\/turn out on strike streike, gå til streik, legge ned arbeidetlucky strike rikt funn ( overført) lykketreffIIstricken) \/straɪk\/1) slå (til), gi et slag2) slå på, slå mot3) slå seg på4) treffe, ramme, slå ned5) slå mot, støte mot, tørne mot, kollidere med, støte inn i, støte bort i6) ramme, treffe, slå til, sette inn, hjemsøke7) ( sjøfart) gå på grunn, støte på, gå på8) ( overført) støte på, møte9) treffe på, finne, oppdage, gjøre funn10) nå (frem til), komme frem til11) felle, drepe12) gjennombore, trenge gjennom, penetrere13) spidde, stikke (ned)14) hugge, bitedet som slo meg, var at du er flink til dette16) gjøre sterkt inntrykk på, slå, fylle17) gi inntrykk av, late til, synes18) slå, falle inn19) fange, fengsle, tiltale20) falle på, treffe21) prege, slå23) stryke, slette25) ta ned, demontere27) finne, komme frem til, inngå, slutte28) beregne, ta29) (amer.) gå til streik mot30) innta, stille seg iposere \/ stille seg i positur31) nappe32) ( militærvesen) angripe, gå til angrep35) gå, ta veien, legge i vei, gi seg i vei36) ( om fyrstikk) tenne, ta fyr37) ( om ild eller gnist) slåbe struck down by\/with bli rammet avit struck home den satt, den virketstrike at slå etter, rette et slag mot angripe, slå til motstrike at something støte mot noestrike back slå igjen, slå tilbakestrike blind slå med blindhet, gjøre blindstrike dead eller strike to death slå i hjel, drepestrike down slå ned, slå til jorden, felle knekke, bryte nedstrike dumb gjøre stum, gjøre målløsstrike for streike for slå et slag forlegge kursen mot, gå i retning av, dra i retning avstrike in ( gammeldags) avbryte, skyte inn( om sykdom) angripe de indre delerstrike into slå inn på, svinge inn påslå over ikomme inn påstrike it rich finne en gullåre ( hverdagslig) bli plutselig rik, skaffe seg en formue rasktstrike (it) lucky ha flaks, være heldigstrike me dead! eller strike me dumb! eller strike me punk! eller strike up a gum-tree! eller strike a light! forbaske meg!, det var som pokker!• strike off 5,000 copies of a bookimprovisere, riste ut av ermetkoke i hop, raske sammenstryke av, (av)rette gi seg i vei, starte, gå videresvinge av, ta av• strike off to the right!( om kirkeklokke) begynne å ringestrike (up)on komme på, finne påfalle påstrike out (frembringe ved å) slå ( overført) fremkalle stryke ut, stryke overfinne på, tenke utkomme på( også overført) skissere raskt brøyte, baneslå omkring segrette et slag mot begi seg av sted, dra av sted( i baseball) slå ut slåer (i baseball, om slåer) bli utslåttstrike out for sette kursen motstrike out for oneself eller strike out a line\/path for oneself eller strike out one's own gå sine egne veier, stake ut sin egen kursstrike out of avvike fra, forlatestrike through trenge gjennom, slå gjennom stryke overstrike up innlede, knytte( musikk) spille oppslå oppstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmt -
20 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst
См. также в других словарях:
slag — slæg n. residue of ore separated from a metal during the smelting process; scoria, cinder like pieces of lava (Geology) v. form into slag … English contemporary dictionary
Geert Hoste — (July 1, 1960, Bruges) is a Flemish cabaret performer.He s the founding father of cabaret and stand up comedy in Dutch speaking Belgium. Since 1993 Geert Hoste is one of the most successful theatre authors and performers in Flanders. His entire… … Wikipedia
slagged — slæg n. residue of ore separated from a metal during the smelting process; scoria, cinder like pieces of lava (Geology) v. form into slag … English contemporary dictionary
slagging — slæg n. residue of ore separated from a metal during the smelting process; scoria, cinder like pieces of lava (Geology) v. form into slag … English contemporary dictionary
slags — slæg n. residue of ore separated from a metal during the smelting process; scoria, cinder like pieces of lava (Geology) v. form into slag … English contemporary dictionary
schlagen — Vst. std. (8. Jh.), mhd. slahen, ahd. slahan, as. slahan Stammwort. Aus g. * slah a Vst. schlagen , auch in gt. slahan, anord. slá, ae. slēan, afr. slā. Das g im Neuhochdeutschen durch Verallgemeinerung des grammatischen Wechsels. Außergermanisch … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Schlag — 1. All Slag givt kein Oel. (Schöningen bei Braunschweig.) 2. Alle Schläge thun nicht wehe. Bei Tunnicius (47): Alle slege en doent nicht wê. (Omnia non semper mortales verbera laedunt.) 3. Bey Schlegen ist nicht gut Wesen. – Petri, II, 44. 4. Dâr … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Schlag — Schlag: Die gemeingerm. Substantivbildung zu ↑ schlagen (mhd. slac, ahd. slag, got. slahs, engl. slay, schwed. slag) folgt in ihren Bedeutungen dem Verb. Zur eigentlichen Bedeutung gehören die nhd. Wendungen »Schlag auf Schlag« für »schnell… … Das Herkunftswörterbuch
sley — n. (also slay) a weaver s reed. Etymology: OE slege, rel. to SLAY(1) * * * /slay/, n., pl. sleys, v. n. 1. the reed of a loom. 2. the warp count in woven fabrics. 3. Brit. the lay of a loom. v.t. 4 … Useful english dictionary
Arsch — 1. An satten Eeers kan föl bitheenk. (Nordfries.) – Firmenich, III, 6. Ein sitzender Arsch kann viel erdenken. 2. Auf einen filzigen Arsch kommt keine weite Büxen. Holl.: Over eenen naauwen aars komt niets ruims. (Harrebomée, I, 8.) 3. Aus dem… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Schlagen — 1. Bim Schlâge profitirt niemert meh as de Metzger. (Zürich.) – Sutermeister, 31. 2. Dat es dat, sacht Schmack, da schlug he de Fru egen Nack. (Aachen.) – Hoefer, 923. 3. Der geschlagen ist, hat gross elend, der obsigt stirbt auch behend. –… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon